1. juli 2023 ble et lovpålagt krav om ombrukskartlegging for visse byggeprosjekter iverksatt. Kravet gjelder for yrkesbygg og boligklokker over 100 km² og andre byggeprosjekter som vil produsere mer enn 10 tonn avfall fra rivning og bygging. En rapport om bygningskomponenter som kan brukes igjen er også en del av kravet.

1) Hva er ombrukskartlegging?

Alt som er nytt må læres og er du enda ikke sikker på hva det nye kravet betyr? Da er du ikke alene om å måtte lære. Ombruk i seg selv er et ord de fleste har hørt. Det betyr å bruke noe på nytt.

I ett mer bærekraftig- og miljøbevisst samfunn er det ikke vanskelig å forstå hvorfor ombruk er viktig.

2) Men hvorfor er ombrukskartlegging viktig innenfor bygge bransjen?

I Norge rives mellom 10 – 20 000 bygg hvert år. Noen ganger er rivning av bygg eller deler av bygg nødvendig for sikkerhet og bruk. Likevel er det ikke alltid komponenter av bygningene som rives har brukt opp sin levetid.

Ombrukskartlegging betyr rett og slett å kartlegge hvilke materialer og komponenter av bygg som kan bevares eller brukes på nytt. Enten det brukes til gjenbygg på samme eiendom eller i andre ombruksprosjekter.

3) Kravet trådte i kraft 1. juli 2023, men hvem gjelder det for?

Kravet gjelder nemlig ikke alltid, men som oftest ved alle søknadspliktige tiltak. Skal du rive hele eller deler av en yrkesbygning eller boligblokk?

Da må du gjennomføre en ombrukskartlegging om du:

a) Skal utføre vesentlige endringer (f.eks. fasadeendring) eller reparasjoner som omfatter mer enn 100 km² av bygget.

b) Skal rive deler av eller hele bygg som er over 100 km².

c) Tilbygging, underbygging, oppføring eller rivning av konstruksjoner, anlegg eller bygninger der prosjektet vil generere mer enn 10 tonn rivning- og bygavfall.

4) Hva er hensikten med ombrukskartlegging?

Hensikten for ombrukskartleggingen er å få en oversikt over egnetheten til eksisterende materialer. Kartleggingen gjennomføres før et bygg eller deler av et bygg skal rives/rehabiliteres.

Prosessen vil gi deg en oversikt over hvilke materialer og bygningskomponenter du kan bruke på nytt. Målet for kartleggingen er å redusere mengde materialer og bygningskomponenter som kastes når de fortsatt kan brukes.

5) Hva er fordelene med ombrukskartlegging?

Fordelene med ombrukskartlegging kan være store: miljøgevinst, kostnadsbesparelser og riktig dokumentasjon av arbeid.

Ting og materialer har en levetid. Til tross for dette er vi ikke alltid like flinke på å utnytte den fulle levetiden.

Viste du at:

• Å kartlegge hva som kan brukes på nytt vil hjelpe oss å redusere klimautslipp og skader vi påfører naturen i produksjon av ressurser og materialer.
• Resultatet av en ombrukskartlegging kan også positivt føre til kostnadsbesparelser.

6) Hvorfor burde min bedrift lære mer om ombrukskartlegging?

 

Å bruke det vi har koster mindre eller ingenting i forhold til helt nye materialer. Derfor er ombrukskarlegging ikke bare et krav, men et nyttig steg for deg som skal bygge noe nytt etter rivning, eller planlegger et bærekrafts prosjekt.

Enten det er treverk, murstein eller andre materialer, i ombrukskartlegging er det viktig å vite og analysere hva som er egnet for gjenbruk. Dette kan være en viktig del av din miljøstrategi, eller simpelthen en måte å oppfylle kravet på.

Uansett grunn kan dokumentasjonen av ombrukskartleggingen og rapport være positivt i en miljøsertifiserings prosess.

7) Hva er egnet for ombruk og hvordan kan du identifisere det?

Det vil ikke være like lett for alle å vite hva som er egnet for ombruk. Denne vurderingen skal tas før bygg bli revet, igjennom en form for befaring av eiendommen som skal rives. En ombrukskartlegger vil kunne hjelpe deg med å vurdere hva som kan spares og hva som er avfall.

For eksempel:

Bygningskomponenter som inneholder miljøfarlige stoffer og komponenter som ikke kan demonteres uten å bli skadet, blir ikke regnet som egnet. Deretter vurderes de delene som ikke inneholder miljøfarlige stoffer, ikke har overskredet sin brukstid, og ikke er skadet, gjennom en gradert tilnærming.

Gradspørsmålene vil se på:

• Visuelle skader
• Produksjonsdato
• Om det er robust
• Er det lett demonterbart uten å påføre skade
• Har det et høyt miljøfotavtrykk
• Har det høy økonomisk verdi

8) Hva er restlevetid?

Restlevetid er en vurdering i ombrukskartleggerens arbeid. Når en vurdering blir tatt i kartleggingen, er det enten eller. Valget står mellom om materialet har restlevetid eller om det har levd forbi sin potensielle levetid.

Levetid vil vurderes igjennom materialet eller komponentens tekniske levetid. Dette vil si tiden det tar å slite noe ut. Blant annet vil en vurdering bli tatt basert på materialkvalitet, eksponeringsmiljø og vedlikeholdet.

9) Ombrukskartlegger rollen er kompleks og i utvikling, så hvem kan vurdere egnethet?

Selv med lang erfaring i bygg bransjen er det ikke sikkert du har den kunnskapen som trengs i ombrukskartlegging. Kartleggingen må være riktig gjort for at den skal bli godkjent og du kan gå i gang med rivningen av bygget.

For at bærekraft og gjenbruk i bransjen skal være nyttig og effektivt, må det gjøres korrekt.

Kunnskapen som en ombrukskartlegger har, er ikke nødvendigvis bare fra å kunne bygge. Kunnskapen kan innebære alt fra kjemi, bygg, fysikk, økonomi og kulturhistorie. Alle disse elementene er viktige i vurderingen om ett komponent fra et bygg er egnet for å brukes igjen eller ikke.

Trenger du hjelp med rivningsprosjekt som krever ombrukskartlegging? Miljørådgiverne hos oss i Saneringsteknikk er sertifiserte til utarbeiding av ombruksrapport og kartlegging. Ta kontakt i dag for befaring